En varm applaus for Geir!

En varm applaus for Geir!

Det er aller, aller siste dag på jobb for en som har opplevd mer av Denofas lange historie enn de fleste: Geir B. Jensen pensjonerte seg egentlig fra stillingen som fabrikkdirektør i 2018, men ble raskt hentet inn igjen for å «bidra på noen prosjekter». Fire og et halvt år senere er omsider «overtidspensjonisten» klar til å tre av. Eller er han det?

Året er 1979 og disco-feberen herjer i Norge. Etter tre fine år på jobb i Sarpsborg forsvinner den 27 år gamle ingeniøren Geir ut portene på Borregaard. Nå har han fått seg jobb på Denofa i hjembyen i stedet. Livet i Fredrikstad er herlig. Selv foretrekker han forresten Simon & Garfunkel over ABBA eller Gloria Gayner.

Når han på sin aller siste dag i Denofa, 44 år senere, tar seg tid til å mimre litt om det som har vært, møter vi en mann som er tilfreds. Stolt, men på den beskjedne måten; Over det «vi på Denofa» har fått til sammen i løpet av disse årene, fremfor egne bragder. Det tar ikke lang tid å skjønne at Geir er en lagspiller, en som finner glede og inspirasjon i å spille andre gode. Han er en problemløser, som heller vil se etter løsninger enn å dvele for lenge over problemer. Han liker å ha en plan A, en plan B, og kanskje og en plan C hvis oppgaven krever det. Kombinert med at Geir var veldig godt likt på tvers av avdelingene, var det disse egenskapene som gjorde at Denofa spurte om han kunne tenke seg å sette pensjonstilværelsen litt på vent i 2018:

– Da Torgeir begynte som fabrikkdirektør, hadde vi en liten «overlap» før jeg skulle pensjonere meg. Nå er det slutt, tenkte jeg, men så ble jeg plutselig kalt inn til «jobbintervju» like etter. Hva er dette for no’ tøys, tenkte jeg? Men, de hadde visst et ønske om at jeg skulle fortsette litt til, og jeg var ikke helt klar for å bli pensjonist. Her på Denofa har jeg gode kollegaer, og dette er en bedrift som tar godt vare på folk, sier Geir.

I prosjektlederrollen de siste årene har han blant annet vært med på forhandlinger med Fredrikstad Industripark (FRIP) om oppkjøp av eiendom på Øra, forbedring av støydempingen på losseanlegget, kartlegging og rehabilitering av Denofa Havn, samt etablering av nysatsingen Pronofa. 71-åringens erfaring og kompetanse har vært uvurderlig i alle disse prosjektene.

«Dugnadsånd» på jobb

Når vi ber Geir trekke frem noe av det som har vært best ved å jobbe i Denofa i alle disse årene, forteller han entusiastisk om muligheten til å utvikle seg. Både han selv og flere andre har fått anledning til å skolere seg og ta ulike kurs i regi av Denofa.

– Da jeg startet i 1979 var sjefen min den gang tydelig på at jeg skulle ha en mulighet til å overta stillingen som elektrosjef når han pensjonerte seg. Da måtte det videreutdanning til. Jeg sa først nei, men han ba meg senere om å tenke meg om en gang til. Det var et godt råd. I 1989 var jeg tilbake på skolebenken ved siden av jobb, og to år senere fikk jeg jobb som elektrosjef på anlegget – også med ansvar for høyspentinstallasjoner, forteller han.

Nå er han tydelig stolt over at yngre krefter i Denofa også viser interesse for å lære mer og utvikle seg. Ikke minst at man både heier på hverandre og hjelper hverandre. Ofte er det snakk om interne opprykk til ledige stillinger som innebærer mer ansvar, fremfor å hente inn noen utenfra.

– Det er en fantastisk arbeidskultur her. Det blir feil å bruke ordet «dugnad», men alle har en positiv innstilling. De gjør ting ferdig hvis de holder på med noe som ikke kan vente. Det er en liten «dugnadsånd» i jobben, i mangel på et bedre ord. At vi jobber sammen og trekker i samme retning gjør det inspirerende for andre å holde på også, forklarer Geir.

Om evnen til å omstille seg

En annen ting Geir er opptatt av, er omstilling. Eller snarere, evnen til å takle omstilling. I løpet av sine 44 år har han sett og opplevd mye på Denofa: Omstilling til helautomatiske systemer, redesign av selskapsstruktur, nedbemanninger og eierskifter – i tillegg til den enorme teknologiske utviklingen samfunnet for øvrig har vært igjennom.

– Hvis vi ikke er åpne for omstilling, kommer vi til å slite. Ta heller omstillingene som de kommer. Mange opplever et ubehag ved å måtte endre på noe. Etter min erfaring, fungerer det best å fokusere på å løse utfordringene, og ikke på ubehaget ved en omstilling som uansett kommer, sier han.

For eksempel forteller han at nedbemanningen i 2005, da Orkla la Denofa ut for salg og kun deler av anlegget fikk nye eiere, gikk overraskende smertefritt. Dette ble løst ved at de som var nær pensjonsalderen fikk gå tiden ut, samtidig som de aktivt hjalp de som ikke var tiltenkt en rolle videre ut i nye jobber. Geir var delaktig i måten dette ble håndtert på, og ble også forfremmet til driftsjef og senere fabrikkdirektør.

Nye eiere fra Brasil

Fra 2005 til 2009 var det et norsk-brasiliansk eierskap i Denofa. Da den Brasilianske eieren gikk konkurs i 2009, ble det på ny knyttet spenning til eierskapet. Det var tre interessenter. Det brasilianske landbruksselskapet AMAGGI kom på banen og ble ny eier i 2009. Denofa ble samtidig en del av den globale AMAGGI-gruppen, og i 2013 ble AMAGGI eneeier av Denofa.

– Det var blant annet et russisk selskap som var aktuelle for å kjøpe oss. Jeg er utrolig glad for at det heller var AMAGGI som trakk det lengste strået. Det har virkelig vært en fornøyelse å samarbeide med dem. Jeg har også fått besøkt Brasil flere ganger.

– Jeg er kanskje litt overrasket over hvor stor tillitt de alltid har hatt til oss. AMAGGI har et seriøst forhold til hva vi holder på med, og har virkelig stilt opp for Denofa og styrket virksomheten vår. De har blant annet kjøpt selve anlegget og områder rundt. De viser ved handling at de mener noe med Denofa, og det er veldig betryggende for oss som jobber her, sier Geir.

Må se fremover

Geir kommer plutselig på noe sjefen hans fra 1979 sa, da han fortalte Geir om sin fremtidsvisjon:

– Han sa at han en dag ville sitte hjemme og styre Denofa. Det var ikke mange som tenkte slike tanker i 1979! Men, man må se fremover for å overleve. Tenke nytt.

Så trekker han paralleller til dagens CEO, Hans Petter Olsen:

– Hans Petter også; Han er en sånn «GO!»-type. Ett eller annet kommer han til å lykkes med. Akkurat hva det blir, er kanskje ikke godt å vite, men han ser fremover og er god til å se nye muligheter. Han skal lykkes, legger Geir til.

Ikke mulig uten støtte hjemmefra

I lunsjen er det selvsagt kake for Geir. Han får en kortere takketale enn forrige gang han pensjonerte seg, men det går visst helt fint. Så tar han ordet selv og sier noen velvalgte ord. En kort oppsummering av en lang karriere.

Varm applaus.

«Hva står det på matpakka i dag, da?» er det plutselig en som spør.

– Det står «Siste dag på jobben. Snufs, snufs …», svarer Geir.

Meldingen er fra kona Kari, som i flere år har skrevet små hilsener på matpakka hans. Noen ganger kunne det like gjerne stå «husk å handle brød på vei hjem», eller noe sånt, avslører han. Kari har vært hans fremste støttespiller gjennom en lang karriere i Denofa. Geir forteller at han ville ikke klart det uten henne, og at han er takknemlig for støtten hjemmefra.

– Men nå må ikke du tro at jeg ikke klarer å lage matpakke selv! Jeg smurte alltid én skive med brunost og én med gulost, og dette var fast hver dag. Men så sa Kari etter hvert at jeg hadde så kjedelig matpakke, og etter det begynte hun å smøre til meg i stedet. Og skrev en liten hilsen. Det har vært veldig koselig, sier han.

– Kari fortjener en honnør for at jeg har fått lov til å holde på, legger Geir til.

«Gitchie-gitchie ya-ya»

For Geir har jobben på Denofa alltid vært en stor del av livet. Hva skal han finne på nå?

– Kona mi og jeg er veldig glade i musikk og musikaler. Vi har fått billetter til å se Moulin Rouge og Miss Saigon til høsten, og det gleder vi oss veldig til! I tillegg skal vi på en etterlengtet ferie til Vietnam og Kambodsja. Det kommer til å bli utrolig flott, sier Geir. Dette kommer i tillegg til den fine treukers turen vi hadde i Nord-Norge nå på forsommeren, en tur vi måtte utsette under pandemien. Med utvidet bruk av hytta på fjellet, og ikke minst tid med tre herlige barnebarn blir det ingen problemer med å få tiden til å gå, tror Geir.

Det alle kollegaene dine på Denofa lurer på, er om du faktisk er klar til å pensjonere deg denne gangen – eller kommer du tilbake enda en gang?

– Nå er jeg pensjonist, men vi har jo faktisk avtalt å ringes til høsten! ler han.

— Det er mulig at jeg kan gjøre en innsats, men vi har også noen andre aktiviteter fremover. Vi får se, avslutter ingeniøren, elektrosjefen, driftsjefen, fabrikkdirektøren og prosjektlederen Geir B. Jensen.

Back to top