IDH: 100% av soyaen som konsumeres i Norge er avskogingsfri

Avtaler og sertifiseringer virker

IDH har tatt utgangspunkt i rapporterte tall fra en rekke sertifiseringsordninger og standarder, som RTRS, FEFAC SSG, Profundo, ProTerra Foundation, Donau Soja og IUCN NL, til sin omfattende rapport om soya. 2021-rapporten til IDH bekrefter ikke overraskende at Denofas soyabønner – og det soyabaserte fiskefôret som leveres til den norske oppdrettsnæringen – er fortsatt er totalt avskogings- og konverteringsfri. For fem år siden var Norge det eneste landet med 100% avskogingsfri soya, etter IDHs kriterier. Siden har i alle fall Nederland og Belgia kommet opp på samme nivå, og prosentandelen vokser i enkelte andre land.

Soy Moratorium, avtalen fra 2006 som skulle forhindre videre avskoging av Amazonas, er nevnt spesielt i årets IDH-rapport. Denne inkluderte en såkalt «cut-off date», hvor flere brasilianske soyaprodusenter forpliktet seg til ikke å produsere soya på områder som ble avskoget etter 2008. AMAGGI, som noen år senere kjøpte opp Denofa, var et av selskapene som signerte på denne avtalen. Siden har fulgt opp avtalen og levert grundig dokumentasjon på null-avskoging på sine gårder. 

Kombinert med sertifiseringer som RTRS og Pro Terra, har Soy Moratorium-avtalen vært viktig for kunne å dokumentere at Denofas brasilianske soyabønner har vært garantert avskogingsfrie i mange år. 

Ifølge IDHs ferske rapport stammer om lag 93,9% av all soya som produseres i verden fra lav-risikoområder, men det er dessverre Brasil (89% lav-risikoområder) som trekker ned gjennomsnittet. Til tross for gode tendenser i flere år etter Amazon Soy Moratorium-avtalen, har det ifølge IDH skjedd en økning i netto avskoging i Brasil siden 2013, som er bekymringsfullt. Forfatterne av rapporten påpeker samtidig at andre typer produksjon, som storfe, trevirke og gruvedrift ser ut til å ha større negativ innvirkning på regnskogen enn soyaproduksjon.